Dråpen i havet
Hvordan kan jeg bidra til hjelp for flyktningene som tar seg over med båt til Hellas?
I en enkel melding på Facebook ble jeg spurt om jeg ville bidra med ett av mine malerier i en auksjon til inntekt for Dråpen i havet. Meldingen kom fra Gabriëla Lukassen som er produsent for en veldedighetskonsert i Frøya kultur -og kompetansesenter 25. juni. Svaret mitt er ja, jeg vil hjelpe til.
Å donere vekk et maleri for en slik sak er ikke noe problem. Det føles også riktig å hjelpe til på den måten fordi da gir jeg vekk noe som betyr noe for meg og som kan hjelpe noen i nød. Pengene som kommer inn fra auksjonen går til flyktningene som setter fot i land på Hellas. De trenger det mest nødvendige som klær, mat medisiner og hjelp til å komme seg videre med livet.
Arrangement skjer på Frøya 25. juni 2017 mellom klokken 14.00 og 17.00. På dette arrangementet er kunstnere fra Hitra og Frøya til stede for å donere noen av sine kunstverk. Ett av mine malerier vil være blant dem.
Å kjøpe et av disse kunstverkene vil bety mye for noen. Det er et bidrag der du vil sitte igjen med et unikt kunstverk og viten om at noen i verden som trenger hjelp får det litt bedre.
Jeg gir vekk maleriet "Færingen", oljemaleri på lerret, 50x70 cm. Signert: SEM - 17.
Tanken min bak dette maleriet var et barndomsminne fra Hitra. Da jeg var liten så hadde vi en færing som hadde tilhørt mine forfedre. Den hadde blitt brukt til fiske. Jeg vokste opp med at min familie brukte denne båten til kos om sommeren. Det var i denne båten at jeg lærte å ro.
Maleriet er ment for å være litt sentimentalt. Jeg har så mange fine minner med denne robåten og jeg vet at mange andre fra Hitra og Frøya har liknende minner om en eller annen båt. Det er noe med havet og generasjoner som har reist ute med båt som gir en slags følelse av historisk sus.
Dette maleriet av en båt med en gutt som ror alene ute på havet har en symbolikk om lengsel og tanker om fortiden. Nå kan man se fremover når man kjører båt, men denne gutten må holde et fast blikk på ett eller annet i horisonten for å holde en stø kurs hjemover. De som ror vet at man sitter med ryggen til den retningen man ror. Det er mest effektivt for å få mest kraft og fart på båten.
Denne tolkningen om et blikk bakover når man ror kan også overføres til mange andre betydninger. De som reiser fra krig i båt sitter nok og ser fremover i håp om en trygg fremtid. Å se seg tilbake er kanskje ikke en mulighet for disse menneskene.
Jeg skildrer her en stor kontrast mellom meg og de som kommer som flyktninger i båt til Hellas. Jeg kan se tilbake på gode minner med en båt på Hitra. Flyktningene kan ikke se seg tilbake, for det stedet de kommer fra har blitt til et helvete på jord. De må holde blikket fremover for å skape nytt liv og kanskje begynne helt forfra siden de kommer i land uten noe annet en livet i behold hvis de er heldige.
Det er når disse menneskene setter sin fot på land i Hellas at pengene fra Dråpen i havet vil hjelpe til.
For å finne ut mer om Dråpen i havet kan du sjekke ut denne linken: